| Da vi skulle få Ruby bodde vi bare et kvarter unna, så vi var mange ganger på
besøk, og ble ganske godt kjent med henne før hun ble med oss hjem. Hun pep i buret på tur hjem, og hun og mor hadde det like traumatisk. Men det gikk over da vi kom inn hjemme. Full fart! Valp er heldags-jobb, og mor var ”heldigvis” sykemeldt noen uker. Henrik (5 år da) er ekspert på å erte. Han hadde ikke et helt klesplagg de neste månedene. |
 |
 |
I en periode måtte enten Ruby eller Henrik være med på
do. De kunne ikke være alene, - det ble bråk! Ruby utviklet seg til å bli en veldig behagelig briard (bare spør Harald), veldig rolig når det ikke skjedde noe. Men var det sykkeltur i sikte, eller Henrik spurte om hun vil spille fotball; - da burde du ikke stå i veien! Siden vi hadde Ruby på fòr var avtalen at Lisbeth skulle ha et kull på henne. Lisbeth hadde i mellomtida flyttet til Løten, så vi ble uten hund i noen måneder. De åtte valpene ble født 2. jan. -03. Det var STOR glede da Ruby kom hjem igjen, - så gikk hun rett under salongbordet, la seg, og sovnet. Skulle tro hun bare hadde vært ute en tur… |
| Ruby ble N UCh da hun var nesten fire år. Ble ikke stilt
ut mange ganger
verken før eller etterpå. Vi trente lydighet for moro i mange år. Stilte en gang i LP1, men mor ble så nervøs at hun fikk helt skrekken. Aldri mer! Vi gikk en del spor – med vekslende hell. Ruby var ikke opptatt av ”ting”, pinner eller godbiter i sporet, - hun ville bare videre, det "å gå spor" var kjempeartig. Men det beste var å gå tur i skogen. Musejakt var favoritten. Og det å bare få løpe fort. Etter hvert ble forholdet mellom Ruby og Arwen så komplisert
og anstrengt at vi ble nødt til å ta en avgjørelse. |
 |
%20002.jpg)
